Matglede

Hei dere!
Vil gjerne at dere skal bli bedre kjent med meg, da jeg selv vet at det er mye hyggeligere flge en blogg hvis man fr litt innblikk i personen som str bak. 
Jeg vil at dette skal vre en hyggelig plass hvor jeg kan inspirere andre til spise og lage sunn, nringsrik mat, men jeg tenker ogs at jeg vil dele litt innblikk i litt andre ting iblant ogs. Ting som inspirerer meg og gir meg glede. Jeg tenkte at en fin mte starte dette p var skrive litt om min vei til denne interessen for ernring. Innlegget ble lenger enn planlagt, men hper dere vil lese fordet:) 



Mat har alltid hatt en spesiell betydning for meg. Som barn var jeg heldig vokse opp i et hjem der jeg hadde en mamma som var flink p kjkkenet.
Hun lagde god, variert mat.  Jeg fikk alltid med meg en god matpakke p skolen, enten det var rundstykker eller brd var det alltid grnnsaker og frukt til. 
Jeg husker at jeg gledet meg til pne matboksen, og var jeg ekstra heldig l det med en liten lapp hvor det stod noen fine ord. 
I blant snek hun oppi en sjokoladebit, kjeks eller noe annet godt. Jeg var veldig heldig!

Vi spiste alltid middag sammen og det gjorde at mat ble en glede for meg. Det var rundt bordet vi samlet oss og kunne snakke om hvordan dagen hadde vrt.
Fra vre en matglad jente som ikke tenkte spesielt over hva jeg spiste ble det en vending.
I ungdomstiden ble jeg mobbet og fikk hre blant annet at jeg var tjukk. Det gjorde at jeg forandret synet mitt p meg selv, men ogs mat. 
Mat var ikke lenger enn glede, men i mitt syn en rsak til at jeg var tjukk og ble mobbet. Det skal sies at jeg var normalvektig, men hadde litt ekstra noe som er normalt i vekstperioden til et barn, noe jeg var. Jeg s selvflgelig ikke p det slik den gang, men jeg ser n at dette var fryktelig deleggende. 

Jeg var ung og hadde ingen kunnskap om kost og ernring annet enn helt basiske ting som man hadde lrt i oppveksten. Det var derfor vanskelig for meg vite hva jeg mtte gjre annerledes for bli "tynn" som i en periode ble mlet mitt. Det ente derfor med mindre mat, prvde unng ulike typer mat og produkter. 
Jeg ville selvflgelig ikke at noen skulle vite om dette og jeg spiste derfor det jeg fikk servert, men mindre.

I tillegg til all den psykiske pkjenningen av mobbingen ble jeg ogs syk fysisk. Jeg ble mye syk, fikk den ene infeksjonen etter den andre. 
Det var mye inn og ut av sykehuset pgrunn av dette og i tillegg fikk jeg problemer med migrene, anemi og magesmerter. 
Det ble mye antibiotika, smertestillende og medisiner generelt. Magen min ble vrre og p et punkt begynte det bli ganske ille. 
Mamma tok meg med til Heggeli helhetsmedisin s jeg skulle f oppflging nr det kom til mat for ordne opp i mageproblemene mine.
Det ble tatt mange blodprver og jeg slo ut p en rekke matvarer. Det ble derfor en veldig streng matplan jeg mtte holde meg til for en periode for f magen p rett kjr igjen. Jeg klarte flge den i en lang periode og merket noe forskjell, men det var selvflgelig veldig utfordrende flge en slik matplan i den alderen jeg var i. Det var det siste jeg ville tenkte p oppi det hele. Jeg ble derfor veldig fortvilet og flte at ting ikke gikk i riktig retning.



Gjennom hele ungdomstiden ble derfor ting veldig vanskelig, men jeg stod p fordet. Nr mobbingen avtok var allerede skaden gjort og selvbildet mitt delagt. Jeg flte derfor at jeg ikke var bra nok og at jeg alltid kunne bli bedre.

Jeg begynte trene masse og flte endelig at jeg mestret noe. P trening fikk jeg en pause fra hverdagen og hadde tid for meg selv. Det ble derfor mange timer p trening og med mindre mat gikk selvflgelig ikke det i riktig retning. Jeg gikk ned en del i vekt, og det gjorde selvflgelig mamma bekymret. Hun tok meg med til legen hvor det ble avtalt at mamma bare skulle ha et ekstra ye til meg.

Jeg fortsatte som fr, men begynte finne en interesse for mat i den form at jeg ville f i meg riktig mat slik at jeg kunne prestere mer p trening. Proteiner, karbohydrater etc ble derfor en viktig del av kosten min. Jeg ser n i dag at jeg ikke hadde peiling p hva jeg drev med, men er glad for at jeg fant interessen for mat annet enn at det var noe negativt. Jeg har siden da lest masse om mat og ernring.



 I senere alder synes jeg alt med mat er veldig spennende og gy. Alt fra hvordan den er bygd opp til hvordan den blir brutt ned i kroppen.
Jeg ser n p mat som noe s mye mer. Det er drivstoffet, noe helt essensielt for en frisk og glad kropp. Jeg har sett hvor mye det har hatt si for meg, og jeg merker s stor forskjell p hvordan kroppen responderer nr jeg fr i meg det som er riktig mat for min kropp. Jeg jobber forsatt med bygge opp mage og tarm, immunforsvar og energi da jeg har slitt mye med det etter ungdomstiden. Det er derfor veldig viktig for meg spise mat som er gunstig for helsen min s plagene mine blir mindre og i lengden kan gjre kroppen min bra fra innsiden:)

Jeg er ikke lenger redd for f i meg fett, sukker og karbohydrater, men vet at store mengder av det ikke gjr min kropp godt, og derfor spiser jeg det med mte.
Jeg prver derfor velge bla. umettet fett fremfor mettet fett, naturlig stning istedenfor sukker og langsomme karbohydrater fremfor raske uten vre fanatisk.
Balanse er viktig og mat skal ikke vre en diett, men livsstil. Drastiske og store forandringer er ikke det som fungerer i lengden, ihvertfall ikke for meg. 
Jeg fler endelig at jeg har funnet en god balanse og det er jeg veldig glad for. Jeg har derfor et stort nske om lre enda mer og er det noe jeg har veldig lyst til s er det studere ernring en gang i fremtiden! Jeg hper dette ga dere en mulighet til bli enda mer kjent med meg og min vei til interesse for kost og ernring:) Jeg har endelig begynt f matgleden igjen!

Hadde vrt gy vite hvor interessen deres startet - legg gjerne igjen en kommentar <3



Heidi

07.11.2016 kl.23:43


S fin innlegg Amanda ,superstolt av deg💕👏

Amanda Dorothea K Evensen

17.11.2016 kl.16:45


Heidi: tusen takk, mamma??


Legg gjerne igjen en kommentar




hits